Linselyst AS

Den gemene hops viskelær

In Sterke meninger on september 22, 2009 at 4:33 pm

Rustent vann

Når man er barn, så får man utlevert kritt. Kritt til å tegne med, knote ned noen streker i forskjellige farger. Og barna tegner og klatter og koser seg. Og heldigvis gjør de dette uten å tenke seg særlig om. Og de går ikke løs på tegningene sine med viskelær om en strek ikke blir helt som de hadde tenkt… Neida, de lar det stå og lager heller en ny tegning… Blanke ark..

Så kommer man i skolealder og man får utlevert blyant. Da skal de lære å skrive på ordentlig.. Men viskelæret er alltid like i nærheten. For de voksne lærer oss at når noe ikke er helt som ønsket, så skal man viske det bort og skrive over. Og vi gjør så godt vi kan, skriver og kløner og visker.

Så blir man enda litt eldre og da skal alt skrives i blekk. Alt skal stå for evig tid, skulle man tro. Men neida, her har vi også midler for å viske ut det som skulle vært for evig. Tipp-ex er også heftig brukt for å ta bort det man ikke lenger ønsker å beholde, for å skrive over og rette opp.

Det er bare de små som ikke visker… De synes hver en strek er perfekt akkurat som den er. Og små barn lever etter sitt fravær av viskelær. De forteller ting akkurat som de er. Være seg om de er litt frekke, litt egoistiske eller til og med litt slemme. De forteller deg akkurat hva de synes om hvordan du ser ut, forteller andre barn at de ikke vil dele lekene sine og sier rett ut meningen sin om det meste. Så herlig forløsende. Det sies at man av barn og fulle folk får sannheten. Fulle folk skal jeg ikke uttrykke meg om, men barn kan være skremmende ærlige til tider.

Men jo større de blir, jo oftere kommer viskelæret frem. De gjør noe dumt, noe de ikke helt vil stå for. Da tar de frem viskelæret, fjerner den gamle sannheten og skriver oppå en ny og bedre sannhet. En som de synes tar seg bedre ut på papiret. Og den opprinnelige sannheten er ute av syne og glemt. Og det viskes over en lav sko. Det er ikke den ting de ikke kan viske ut.

De har også de sannhetene som de vet eksisterer men som de nekter å stå for. De som de ikke selv har gjort, men som de likevel nekter å se. Da river man ut hele ark i boken. Historien passet ikke inn, det var en digresjon ute av kontroll. Man tar bare helt enkelt tak i arkene øverst i venstre hjørne, og river hele stasen ut. Sånn! Borte! Men sannhetene blir ikke borte, de blir bare litt mindre synlig. For selv om man visker og visker eller river ut ark, så er det mange andre som har lest boken og vet at disse sidene nå mangler. De vet også at ”du” har visket, men de har ikke visket det ut selv. De vet at det ikke var en digresjon, men en riktig fortsettelse av boken. Det var jo sånn det var.

Viskerne tror at så lenge de har visket det bort, så er det borte for alltid. Men det fungerer ikke sånn, for alle skriver hver sin bok. Og alle har hver sin blyant og sitt helt egne viskelær også. Men ikke alle bruker viskelæret like mye. Mange synes at selv om streken blir litt slurvete og krokete, så er det like fullt deres egen skrift. De lar den stå, selv om man ikke får toppkarakter i skjønnskrift.

Jeg er ikke noe begeistra for viskerne, de skriver om boken sin hele tiden. Til slutt er den helt forandret. En fantatisk bok, for all del, med flotte linjer og kruseduller overalt. Men sånn blir det også, når man kan viske bort alt som man ikke kan stå for, og retter det opp gang på gang.

Takke meg til mine kråketær og feilskrivninger. Det er tross alt slik jeg er.

~ *  ~

Svane

Advertisements
  1. Bra innlegg 🙂 Og så mange betydninger den _egentlig_ hadde! Jeg tolket den hvertfall slik. Klem, Silje

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: