Jeg lot meg overtale til å reise tilbake.. Lier Mentalsykehus var ikke et overstått affære for mitt vedkommende likevel. Lenge hadde jeg trodd jeg skulle slippe å se dette stedet igjen. Men den gang ei. Når mine to partners in crime bestemte seg for å dra tilbake, kunne jeg rett og slett ikke feige ut.
Bevæpnet til tennene med fotoutstyr, dro vi tilbake til dette skrekkens hus. Det var ikke så mye spøkelsesjakt denne gangen, som jakten på gode bilder. At spøkelsene er der, fikk vi jo grundig bekreftet sist. Stemmene i veggene blir aldri borte, men denne gangen ville jeg prøve å fange noe mer. Noe av galskapen, torturen, ensomheten….
Når veggene griper etter deg, og du føler deg innestengt, selv om døra er rett foran deg. Du vet om alle de tragiske skjebnene, eksperimentene…
Du hører stemmene – fra den gang… Hylene… Og søker deg til lyset.
Kjenner skjebnene der inne, følelsene, angsten…
Ber deg om å bli. Så fristende å sette seg ned, og la de komme til deg, la de få snakke om sine sorger, disse ulykkelige sjelene.
Og kunne fortelle om håpet, om livet der ute. Men da blir de stumme. Og man hører blodet ruse i årene… Alene.
Helt alene.
Se mer fra Lier Mentalsykehus? Klikk HER
Linselyst 
WOW!!! For meg et jævlig bra bilde!!! Stemningen, motivet, ja alt sammen med redigeringen får meg til å grøsse når jeg ser på dette bildet.
Her har du virkelig gjort det Cora!!
Knallbra!
Takketakk, det var da «pent» sagt, Jan Arild :o)
cora, her har du overgått deg selv. fantastisk!!! kan jeg bestille en av de??????dette er …..rått og mentalt, sugende vakkert, suggerende trist!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!det med rullestolen var sterkest, jeg tror det blir det. og blir det dyrt??????!!!* he he*
Tusen takk for tilbakemelding, Kristin, godt å høre at disse sorgens øyeblikk faller i smak. Noe på veggen din skal vi nok ordne 😉
Wow! Du får virkelig frem det råe aspektet ved ett forlatt mental sykehus! Dette var nydelige bilder! Får jeg linke deg så flere får de se?
Det er klart du får :o) Tusen takk for skryt av bildene :o)
Jeg tror nesten jeg må bøye meg i støvet for denne bildeserien, altså. Og teksten. Meget, meget bra! 🙂
Tusen takk, det er godt å høre det sånn i etterkant… Begeistringen for dette stedet vokser hos meg… Utrolig men sant…
Så utrolige bilder! Tom for ord! Kjenner grøssnigene, men alikevell, ved å se på disse bildene blir jeg fristet til å dra dit selv for å ta bilder.. Utrolig bra skrevet også, har ikke ord! DU har klart det igjen Cora! 😀
[…] https://linselyst.wordpress.com/2009/10/04/slowly-turning-mad/ […]